«Når noen prøver å forme deg til noe som ikke er deg, følg alltid hjertet ditt.»

 

Vi ønsker alle å ha tilhørighet, å være en del av noe, og tilhørighet er utrolig viktig for vårt velvære. Å bli en del av flokken og bety noe ligger der som et grunnleggende behov i oss. Utenforskap blir det snakket mer og mer om siden det er flere og flere som opplever utenforskap. Mange føler at de ikke blir godtatt som den de er, de finner ikke sin plass og rolle,  og får da en følelse av at de selv ikke er bra nok og verdifull.

 

Dette skaper lav selvfølelse og utrygghet. Mange som er i en slik situasjon, og tror selv at de ikke er bra nok, flykter fra seg selv, den de egentlig er. De mener at de ikke klarer å leve opp til det som forventes av dem, de føler seg mislykket.

 

For det er et økende problem i samfunnet at det forventes av deg at du følger mainstream, at du dilter etter det som de fleste mener er riktig. Du bør helst ikke skille deg ut fra det alle andre mener og gjør.  Du skal opptre slik samfunnet forventer at du skal gjøre, det alle andre streber etter.

 

Du skal hele tiden jage etter det perfekte liv, det som blir betegnet med flere materielle goder, et perfekt utseende og ellers støpes slik at vi alle går rundt som en gjeng med kun A4 personer.

 

Det ropes høyt om at vi mangler arbeidskraft,  det er behov for flere hender, mens antall unge som faller utenfor og som ikke er i jobb er økende. Vi har et skolesystem som har som mål å forme alle likt. Det er ikke rom for de som ikke er A4, det blir ikke tatt hensyn til den enkelte sine interesser og hvilke andre kvaliteter du innehar, kvaliteter som samfunnet senere kan dra stor nytte av. Nei, her skal alle igjennom den samme kverna, i et skolesystem der alle skal lære det samme, andre ferdigheter utenom den faste læreplanen får ikke plass i den norske modellen. Kan det være derfor at mange ikke finner sin rolle og kommer under kategorien «utenforskap» (et fælt ord, mener no jeg)?

 

Ja,  jeg tror (og er sikker på) at utenforskapet starter med bakgrunn i det norske skolesystemet. Mange faller utenom i et skolesystem som ikke fungerer. De som ikke klarer å innrette seg, gjøres til tapere og får en dårlig start på livet. Slik mister vi mye kreativitet og livsglede på veien.

 

I en artikkel i Sunnmørsposten 30/7-24  skrev Line Marie Warholm (Psykologspesialist og spaltist) at «Vi må skape robuste barn som mestrer livet, sier vi. Men hva mener vi egentlig når vi bruker begreper som robusthet og livsmestring?»

 

I artikkelen påpeker hun videre; « På skolen har de fått det tverrfaglige temaet livsmestring som skal gi kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og gir mulighet til å ta gode livsvalg. Det er flott at barna får kunnskap om livet utenfor det rent akademiske. Men ordet sender kanskje ikke så gode signaler.

For i ordet livsmestring ligger det at livet kan og bør mestres. Og det er jo nettopp det vi ikke mestrer, som gjør livet vanskelig. Robusthet handler om å tåle at man ikke alltid mestrer alt. Dersom målet er at vi skal mestre livet, vil de fleste av oss kronisk mislykkes, for det er alltid noe vi føler at vi ikke mestrer helt. Skal vi klare å ta gode valg, må vi tåle at vi snubler, faller, roter det til og ikke rekker alt. Kanskje burde faget hete livskunnskap i stedet. For kunnskap kan bidra til at vi kan ta gode valg for oss selv, og dermed skape mer livsglede, mening og innhold i livene våre.»

 

Det Warholm påpeker her tror jeg virkelig er nøkkelen som kan låse opp et foreldet skolesystem. For faget livskunnskap burde vært kjernen i all lærdom, og det er fra den alle andre fag bør springe ut i fra. For det handler om hvordan vi forholder oss til hverandre, det å lære at vi alle er forskjellige og har ulike kvaliteter og ferdigheter. Gjennom livskunnskap vil den enkelte oppdage og forsterke sine egne kvaliteter og ferdigheter, det blir da en styrke som du kan ta med deg i følelsen av å mestre noe.

 

I livskunnskap inngår også det å lære å ta hensyn til, respektere hverandre og å lære hvor viktig samarbeid er på alle nivå i samfunnet. Samarbeid er å gjøre hverandre gode sammen.  I dette nye faget bør det også inngå mental trening. Med mental trening vil du lære at det du tenker og føler påvirker hvordan du ser på deg selv og livet ditt. Gjennom mental trening lærer du hvordan du finner ressursene du har i deg, slik at du får muligheten til å blomstre og utvikle dine sterke sider både alene og i sammen med andre.   

 

Om faget «Livskunnskap» virkelig blir etablert som det faget som alle andre fag  springer ut ifra, og om mental trening blir en integrert del av faget, er jeg sikker på at trivsel og glede vil øke betraktelig. Vi vil da få flere som finner seg til rette i skolen og som mestrer livet sitt bedre.

 

Det hadde vært en drøm å få være med på å forme et slikt fag i skolen. Vi har i dag en skole der det er færre som søker lærerutdanning.  Med faget «Livskunnskap ispedd mental trening tror jeg også det vil bli mer attraktivt å jobbe i skolen.

 

Elevene vil bli mer tilfredse og få mer energi. De vil lettere se hva som gir livet mening, og de får muligheten til å blomstre og utvikle det de er gode på. De vil bli mer bevisst på hvordan øke sin livsglede og skape mer av det de vil ha i livet sitt. Ja, du får da bedre mulighet  til å forme livet ditt slik du er og følge hjertet ditt.

Det vil da bli mindre av at; «Noen prøver å forme deg til noe som ikke er deg, for du følger da hjertet ditt, den egentlige deg ».

 

PS: Det er i skrivende stund klart for skolestart. Du som er lærer; Møt elevene dine med et åpent sinn, se de for den de er, la de få være den de er, og finn noe som de er god på. Det er det beste utgangspunktet for å løfte den enkelte og forme de i sin egen form, til den de egentlig er.

- Bernt-Åge Grimstad

mental trener og lagbygger

Bildet over er tatt fra min første skoledag på vei til Hessa skole.